Ting man ikke skal si til en UFB'er

Det er mye rart man hører som ufrivillig barnløs. De fleste mener det vel godt, men klarer ikke å sette seg inn i situasjonen. Dette er noe av det jeg har fått høre. Har dere hørt de før?

"Men det er jo ikke en menneskerett å få barn!"

Jeg har aldri påstått at det er en menneskerett, og har ikke sett/hørt noen andre UFB'ere som har påstått det heller.

"Dere kan jo bare adoptere."

Først og fremst så er det slett ikke så enkelt å adoptere, dessuten er det ikke nødvendigvis det riktige for alle.

"Det er jo så mange som adopterer, og så blir gravide med en gang etterpå!"

Jasså, kjenner du noen, kanskje? Det er undersøkelser som viser at forholdet mellom UFB'ere som har blitt gravide etter adopsjon ikke er signifikant høyere enn de som har blitt gravide uten å adoptere.

"Man trenger jo ikke barn for å leve et lykkelig liv."

Nei, kanskje ikke alle gjør det. Men jeg trenger det.

"Bare slapp av, så blir du nok gravid."

Det er faktisk utført flere tester, som konkluderer med at normalt prøverstress ikke påvirker fertiliteten.

"Det er en mening med alt, pleier jeg å si."

Denne vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal si til. Så ufølsomt og tankeløst!

"Har du prøvd [tilfeldig kjærringråd]?"

Jeg vet det er godt ment, men ja. Jeg har prøvd alt.

Så hva kan man si, da? Som venn eller familie? Man vil jo gjerne trøste, og hjelpe.

Tenk på det vondeste og tristeste du selv har opplevet, og tenk på hva du ønsket at folk skulle si og gjøre for å støtte og trøste deg. Antagelig vil du komme fram til at det er svært lite man kan si, og ingenting man kan gjøre for å hjelpe. Men man kan gi en klem. Være en skulder å gråte på. Si at du ser at det er vondt, og at du håper det kommer til å gå bra. Ta med kake.

Hva har dere fått høre? Hva ønsker dere at venner og familie skal si og gjøre? Skriv gjerne en kommentar!