Sider


Velkommen hit

En blogg om ufrivillig barnløshet, PCOS og lavkarbo.

Nyheter

Min treningsutfordring i juni:



Min lavkarbodiett

Det finnes et mylder av forskjellige lavkarbodietter, og når man begynner å sette seg inn i det, så blir man bare mer forvirret. Sånn var det i hvert fall for meg! Fedon, Lutz, Hexeberg, Kwasniewski, Atkins, Ketolyse, LCHF, Skaldeman, South Beach, Eurodiett, Sone-diett, Optimal Ernæring... I tillegg til en underskog av andre dietter. Hva skal en stakkars jente gjøre?

Jeg trodde i starten at jeg ville bli kvalm av alt fettet i en LCHF-diett, forkortelsen står altså for Low Carb High Fat, og mange av de andre diettene er for slankere. Fedon er tingen, tenkte jeg. Men så syntes jeg det var så mye styr med glykemisk indeks (GI) og glykemisk belastning (GB) og karbo da - men ikke da, så jeg gikk for en generell LCHF allikevel. Jeg satt en øvre grense for karbohydrater, tok utgangspunkt i vekten min for å finne ut hvor mye proteiner jeg skulle spise, og ville spise mer fett enn proteiner. Det ble seende slik ut:
  • Karbohydrater: 70 gram per dag
  • Proteiner: 50 gram per dag
  • Fett: 75 gram per dag
I starten lå jeg nok mye lavere i karboinntak, for jeg var så redd for å spise for mye. Jeg spiser nok fremdeles mye mindre, men jeg synes det er deilig å vite at jeg ikke trenger å veie hvert lille bit med karbo, men at jeg er innenfor målene mine ved å holde meg unna de verste kildene. Dessuten er jeg ikke så stor, så jeg spiser ikke allverdens. Derfor er nok 70 g kh litt mye for meg.

Etter to måneder har jeg funnet en del oppskrifter jeg liker, og funnet gode erstatninger for poteter, ris og pasta. Av og til skeier jeg ut med pizza (fullkornsmel i bunnen), og så spiser jeg tacoskjell til tacoen. Når jeg er i tvil, legger jeg måltidet inn på diett.no, og så ser jeg hvordan jeg ligger an i forhold til målene.

Men det viktigste er at jeg føler meg i god form, og det gjør jeg. Og kroppen fungerer bedre og bedre. Siden jeg ikke går noe ned i vekt, holder jeg øye med andre symptomer i stedet. Og så lenge kvisene på ryggen og i ansiktet holder seg borte, håret på hodet ikke blir så fort fett, magen ikke er oppblåst og buksene ikke blir stramme rundt livet, så tror jeg at jeg gjør det riktig. Jeg håper jeg kan bli litt mindre lodden etterhvert også, og så klart at cystene på eggstokkene forsvinner!

Skulle gjerne ha målt alle hormonverdier blodsukkerverdier og slikt, men siden legen ikke kunne finne noe galt sist gang med de testene hun tok, tviler jeg på at jeg kan få henne til å ta nye bare for å tilfredsstille min nysgjerrighet.

Den ultimate testen er selvsagt å bli gravid og å ha et godt svangerskap. Det venter jeg fremdeles spent på!

5 kommentarer:

  1. Synes du er kjempeflink Klara!

    Jeg gav opp hele greia etter å ha fått diagnosen endometriose..

    Stå på :)

    (Me87)

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Juliane!
    Stort sett er det ganske enkelt å holde seg til dietten, men det er jo litt ekstra styr.
    Skjønner at du ga opp prosjektet etter diagnosen, håper det klaffer for dere i forsøket!

    SvarSlett
  3. Takk for det Klara, håper jeg også!

    Og håper du kommer i gang kjapt etter sommeren!

    SvarSlett
  4. Du er kjempeflink! Har selv startet med lavkarbo mat etter å ha lest at dette kan hjelpe ufrivillig barnløse. Håper bare at det vil hjelpe i lengden, og at syklusene vil stabilisere seg. Hilsen Jenny

    SvarSlett
  5. Tusen takk! Jeg synes egentlig ikke det er så vanskelig å holde meg til lavkarbo, heldigvis! Det ser i hvert fall ut til at lavkarbo hjelper kroppene til oss med PCOS. Jeg er ganske optimistisk i forhold til stabilisering av sykluser. Jeg skal skrive et innlegg om det så snart jeg vet helt sikkert, så følg med ;-)

    SvarSlett