Om meg

Jeg er en jente på 30 år som bor sammen med en fantastisk mann. Sammen lager vi mat, går på tur, lever livet og prøver på å få vårt første barn. Jeg har PCOS, så det tar litt tid. Mens vi venter på å komme til IVF spiser jeg lavkarbo.

Jeg er helt fersk som blogger, så jeg får se hvilken retning jeg kommer til å ta etterhvert, men i utgangspunktet tenker jeg å skrive om livet som ufrivillig barnløs, PCOS og erfaringer med lavkarbo i forbindelse med dette. 

Her er historien vår så langt. Mulig jeg har glemt noe, og at ting står i feil rekkefølge. Man tror man kommer til å huske alt i denne prosessen, men heldigvis glemmer man også.

I februar 2009 begynte vi å prøve. Jeg trodde vi kom til å bli gravide med en gang, for det er jo det de sier, ikke sant? At man alltid må bruke kondom, for man blir gravid før man vet ordet av det! Vel, det ble ikke vi. Etter et år gikk jeg til legen og sa at jeg ville utredes. Jeg fikk henvisning til gynekolog, og så startet vi.

Den første tiden var vanskelig, for jeg hadde en gynekolog som ikke var så interessert i å finne ut hvorfor jeg ikke ble gravid. Hun trakk på skulderne og sa at de to blodprøvene hun hadde tatt så normale ut, ville jeg kanskje ha noen piller? Jeg takket pent nei.

Jeg prøvde akupunktur i stedet. Etter en lang stund ble syklusene mine noe kortere, og mensen litt mindre smertefull, men ingen virkelig store forandringer, så jeg sluttet.

Så jeg leste side opp og side ned på internett, og fant et par mulige diagnoser jeg ville ha undersøkt, som jeg tok med til min gynekolog. Jeg fikk en henvisning til laparoskopi.

I mellomtiden fant de celleforandringer på livmorhalsen min, og jeg ble konisert.

Jeg bestemte meg også for at det var unødvendig å betale en motvillig spesialist så mye penger, når jeg kunne gå til fastlegen og ta de samme blodprøvene, og få de samme henvisningene.

Flere blodprøver ble tatt, som i hvert fall påviste eggløsning.

Samboer fikk sjekket sæden sin, som var i toppform.

Laparoskopien ble utført, og det ble ikke funnet noe galt noe sted.

Nå hadde det gått åtte måneder siden utredningen startet, og vi hadde ikke kommet et skritt lengere.

Vi søkte oss så videre til assistert befruktning gjennom min fastlege.

Så ble vi innkalt til Gynekologisk avdeling på Ullevål, som en forundersøkelse til assistert befruktning. Endelig møtte vi dyktige leger som var engasjert i problemene våre, og ønsket å hjelpe oss. Det var fantastisk! I løpet av den timen gikk legen nøye igjennom forhistorien vår, spurte om alle mulige ting, og hørte på en lang liste med symptomer. Til slutt tok hun en innvendig ultralyd på meg, og da fant hun cyster, og vi skulle ta blodprøver for å utelukke sykdommer, jeg skulle også ta utvidede hormonprøver.

Så gikk det litt tid igjen, og vi ble innkalt til IVF-klinikken på Ullevål. Der gikk vi igjennom hva assistert befrukting er, og hva de kunne tilby oss i vår situasjon. Legen sa at de kom til å prøve langt regime, og IVF. Kun ett egg ville bli satt inn, siden jeg er konisert. Så avsluttet vi med en innvendig ultralyd, og der var det ennå flere cyster enn forrige gang. Legen konkluderte med at jeg har PCOS. Jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre selv for å forbedre situasjonen, men hun sa at de bare medisinerte overvektige, og utover det var det ingenting.

Etter å ha lest en del siden på internett igjen begynte jeg på en lavkarbodiett i mars. Det har jeg hatt god effekt av, så langt jeg kan se.

Vi har nå tatt alle blodprøvene, og så venter vi spent på å få brev fra Ullevål som forteller oss at vi kan begynne prosessen med assistert befruktning. På telefon sa de at brevet skal sendes snart, men at vi på grunn av sommerferien ikke kommer til å starte før i juni.

Det er nå to år og to måneder siden vi startet prøvingen.