Grunnen til at det har tatt meg tid å skrive dette er at jeg så gjerne ville fortelle om ennå flere gode resultater. Det kjennes ikke som om det er så mye å skryte av denne gangen.
For å se hvordan det var etter en og to måneder, se her og her.
Vel, kvisene er fremdeles borte, og jeg fryder eg hver gang jeg kan ta på meg en sommerkjole uten å bekymre meg for hvordan ryggen ser ut. Vekten er stabil, og hetetoktene har ikke kommet tilbake.
Syklusene ser ut til å bli kortere, og det er jo bra for en prøver. Etter at syklus nummer to var over, en syklus jeg forøvrig skrev om her, begynte syklus nummer tre. Her ser det ut til at EL kom på CD 14, og ikke CD 20, som har vært det vanlige.
Så det har ikke blitt verre, jeg har bare vennet meg til de første gode resultatene. Blitt bortskjemt, rett og slett. Jeg har også (nok en gang) inderlig håpet at jeg denne måneden skulle kunne fortelle at jeg er gravid. Det ser ikke ut til at det skjer denne syklusen heller. Jeg er to dager over IKM, og alle tester har vært negative. Siden jeg har brukt progesteron denne syklusen forventet jeg at jeg kunne gå noen dager over IKM, men det er klart det er litt irriterende. Kan ikke mensen bare komme, så jeg kan bli ferdig med det og begynne på nytt? Innimellom later jeg som om jeg er en av de kvinnene som får sen hcg-stigning, og at det bare er testene som ikke slår ut. Men jeg prøver stort sett å holde selvbedraget nede, jeg skuffer bare meg selv.
Jeg har begynt å trene, men jeg kommer nok ikke til å skrive så mye om det. Jeg synes trening er ganske kjedelig. Nødvendig, men kjedelig. Litt som å pusse tennene. Jeg trener stort sett yoga sammen med en trenings-dvd, Jeg har en teori om at jeg vil kunne like å jogge i skogen, men kjenner at terskelen for å begynne er ganske høy. Jeg unnskylder meg med at jeg hverkaen har sko, penger til å kjøpe dem eller skog i nærheten, og så får det være med yoga.
En annen ting er dette regnet som har vart i ukevis. Det gjør meg trist og tiltaksløs. I dag er det endelig sol, jeg kan sitte ute og kjenne at solen varmer. Det er vidundelig, kreftene strømmer tilbake. Dessuten hadde jeg besøk av en god venninne i går. Vi spiste deilig mat, drakk vin og så på en gammel film. Midt i vår egen fortvilelse glemmer vi fort hvor godt slike enkle gleder er, så jeg oppfordrer dere alle til å sitte mer i solen, og huske å innvitere gode venner på middag!
Synes du er kjempeflink! Fortsett å stå på! Det vil nok gå deres vei en gang. Krysser fingrer og tær for det! Her er min historie ang. lavkarbo...Vi hadde egentlig fått time til IVF i july, men etter å ha lest om pco/pcos og lavkarbo, så bestemte samboer og jeg at vi ville forsøke dette først da vi forstod sammenhengen med dette. Jeg ringte derfor til riksen og avbestilte timen, sa at jeg kom til å ta kontakt senere. Dette var ikke lett for meg da jeg var lettet over at vi hadde fått denne datoen. Hadde også begynt å gi opp håpet for at vi ville komme til å klare å få barn på egenhånd. Vi har jo tross alt prøvd i 2,5 år nå til ingen nytte. Jeg har veldig uregelmessig mens, alt fra 30-130 dagers syklus, sjelden hatt eggløsning eller eggløsningssmerter...dette har gjort det helt umulig for oss...Alle "ekspertene" vi har vært i kontakt med, har rådet meg til å spise mer, legge på meg osv...selv om jeg er normalvektig (bmi på 20)Heldigvis skjønte vi bedre at det ikke er bra når jeg har pco pga hormoner og insulinfølsomheten. Jeg begynte derfor på lavkarbo mat, holdt meg bl.a. unna kremer og såper med parabener, soyaprodukter m.m.6 dager etter lavkarbokost kjente jeg murringer/smerter i underlivet på høyre side.Tok en eggløsningstest som konstaterte eggløsning. Forhøyet temp dagen etter eggløsning. Tok også blodprøve noen dager senere som også bekreftet dette. Nå sitter jeg her med positiv gravid test. Helt utrolig at det skulle gå så fort. Etter 2,5 år med masse hormonkurer, tårer og feilinformasjon osv...til ingen nytte, også var det bare dette som skulle til???!!! Nå håper jeg bare at denne spiren kalmrer seg godt fast. Hilsen ei som håper det blir din tur snart også!
SvarSlettGratulerer så mye med svangerskapet! Kos dere masse med det!
SvarSlettSå flott historie, takk for at du deler den! Ganske mange likhetstrekk ser jeg. Veldig rart at legene vil at du skal legge på deg, bra at dere ikke hørte på dem, men at du begynte å spise lavkarbo i stedet!
Enda et godt bevis på at lavkarbokost er det rette for oss, håper flere leger snart følger etter. Det er forferdelig å være sliter, det hjelper ikke når man ikke får den hjelpen man skal ha.
Ønsker deg alt godt i svangerskapet!
Anbefaler å bruke sykkel som fremkomstmiddel i sommerhalvåret. Da får du gratis trening uten at det kjennes ut som trening. Jeg kan ikke fordra kondistrening, men å sykle en halvtime for å komme fra A til B plager meg ikke - det er jo ikke trening, men derimot transport.
SvarSlettHei igjen! Ville bare si at det ikke gikk så bra med graviditeten som jeg skrev om, mistet i uke 5, så gleden varte ikke lenge. Er så langt nede nå. 2 Spontanaborter etter hverandre.Begynner å lure på om det er meg det er noe galt med, eller at vi rett og slett bare har vært uheldige...så nå er vi like langt...venter bare på at blødningen skal stoppe, spise lavkarbo og satse på at syklusen kommer i gjenge igjen, slik at vi kan forsøke på mytt. Jaja, det var den sommeren...2,5 år med prøving og fortsatt ingen spire som har klamret seg fast... Ønsker deg og dine en god sommer.
SvarSlettspennende å lese om at dere prøver.
SvarSlettvi er å igang som prøvere, eller, er vel godt inni gemet. sluttet med prevasnjon i nov 2005, i sept 09 fant vi ut jeg hadde pcos, ikke egg løsning å slikt. gått på x antall pergo time kurer. en insiminering i danmark. men ingen hell.
er nå igang i Porsgrunn å skal til med insiminering når mensen kommer. vist den kommer.
for jeg fikk el av meg selv denne mnd:D etter 2,5 mnd i ketose, så kom egget av seg selv. så vi håper å krysser for klaff denne mnd. venter mens 1 oktober. så er ikke så lenge til testing.
masse lykke til videre